BALANSE STRØMMEN DA

Artikkel i Allers
Psykosomatisk Energibehandling (PSE)
Har du søvnproblemer?
Står vekta stille?
Inviterer til samarbeid om whiplash
Stressbeherskning
Hormonelle ubalanser

Artikkel i Allers " Frisk etter nakkesleng" Uke 42

PSE  (PsykoSomatisk Energiterapi)

Et tidlig tegn på ”utbrenthet”

Syklusen søvn/våken reguleres av vår biologiske klokke, og påvirkes av lys og mørke, og forstyrres dersom vår normale dagosrytme kommer i ulag.
Vi sover i gjennomsnitt 7,5 timer i døgnet, og ca 1 time lenger i helgene. Vi har oppvåkning 5/20 ganger i løpet av denne tiden, men vi husker det ikke fordi de er korte.

Søvnforstyrrelser
Dette er et av de store folkehelseproblemer i dag.
Over 12 % lider av dette, og ytterligere 20% har lette forstyrrelser.
Kvinnene dominerer bildet, og omfanget øker.
En statistikk fra et apotek viser at 7% av kvinnene og 4% av mennene får resept på sovemedisin.
 

• Forkortet søvn med mer enn 90 minutters reduksjon fra tidligere søvnvaner.
• Lang innsovingstid, mer enn 45 minutter.
• Repetert oppvakning, mer enn fem, med vanskeligheter med å sovne igjen, mer enn 45 minutter.
• For tidlig våken om morgenen, mer enn 60 minutter for tidlig.
• Mareritt – vonde drømmer.

Den tidligste formen for søvnforstyrrelser er insomnia (søvnløshet), og i de fleste tilfeller er disse forstyrrelsene av tilfeldig karakter.

Søvnproblem forekommer hos ca 6% av befolkningen.

Søvnløshet betegnes som/i tre typer forstyrrelser
1.      Innsovingsproblemer
2.      Gjentatte oppvåkninger i løpet av natten
3.      For tidlig våken

Mange personer som lider av søvnproblemer med redusert søvntid, er merkelig nok ikke spesielt trøtte eller har tegn på at de ikke har sovet skikkelig. De opplever en følelse av tretthet og sårhet/ømhet i kroppen (muskelvondt).

Etter langvarig våkentid (brist på søvn), starter søvnen raskere. Innsovingstiden blir kortere og etter hvert blir søvnen dypere. Tiden man sover er ikke lengre, men den blir dypere og mer intensiv.

Drømmesøvnen må vike for dypsøvnen. Sykdommer som forbindes med søvnforstyrrelser er fremfor alt depresjon og andre psykiske sykdommer, mens andre er hjerte/kars sykdommer, høyt blodtrykk, migrene og lungesykdommer (dårlig pust).

Søvnforstyrrelser – stress og ”utbrenthet”
Hovedårsaken til den vanligste formen for søvnvansker er stress. Årsakene til stress kan være mange.

• Høye krav til den jobben man skal gjøre, dårlige ledere og utydelige direktiv.
• Alltid tilgjengelig. Problemer med å ”henge med”. PC eller annen teknikk som krangler.
• Høye krav i privatlivet, problemer med økonomien, partner eller barn.
• Egen personlighet, høyt ambisjonsnivå og høye prestasjonskrav, type ”alt 100% personlighet”. Perfeksjonist og behov for andres aksept på arbeid.
• Dårlig balanse mellom arbeid og fritid. Vanskelig å si NEI, og å prioritere, samt for stort engasjement.

Hos en person med diagnosen ”utbrenthet” kan dypsøvnen være halvparten så lang som hos friske mennesker, på tross av at søvnlengden er den samme.
For en person som er ”utbrent” tar det ofte lengre tid å sovne, og man har ofte flere oppvåkninger om natten.

Den som er ”utbrent” våkner av sin kortisoltopp ca 0500 om morgenen på grunn av at hjerneaktiviteten er for høy. Det høye aktivitetsnivået og brudd på dypsøvn leder til mindre utskillelse av tilveksthormon og mer av kortisol.

Blir søvnen tilstrekkelig forstyrret, får vi blant annet høyere nivåer av TSH, lavere prolaktinnivå, lavere aldosteronnivå, forverret immunforsvar og svekket insulin i forhold til mat.
Tanken på ”å ikke få sove i kveld heller” øker søvnproblemet.

Slik starter de fleste søvnproblem. Tar man ikke fatt i dette her og nå, vil vi få et nytt nivå av fysiologisk aktivering som i stresslitteraturen kalles allostase til forskjell fra homeostaes.
Homeostase innebærer at alle biologiske reaksjoner går tilbake til hvilenivå.
Forstyrrelser i dypsøvnen virker også inn på hormonbalansen.

Viktigheten av nettverk privat og på jobb
Å være åpen om sin ”utbrenthet” er positivt. De fleste har opplever en stor lettelse når kolleger får vite om problemet.
Å bli ”utbrent” skaper stor usikkerhet for fremtiden. Det gjør noe med selvtilliten, psyken generelt, evnen til å bli motivert med mer.
Hvordan en leder velger å takle dette har stor betydning for den det gjelder. Blir man glemt eller får man en følelse av at man fremdeles hører til??

En som er ”utbrent” får ofte beskjed av sin lege om å starte med fysisk trening så fort som mulig. Men, det første bud er hvile, for så å starte den fysiske trening ganske så langsomt.
Man ber ikke en maratonløper om å ta en runde til etter mål er nådd.

Det er viktig å oppdage og å ta søvnforstyrrelser på alvor så tidlig som mulig. Det finnes flere måter å løse dette på:

• Ha et åpent klima på jobb, våge å snakke om at man føler seg sliten og har begynnende søvnproblem eller andre stressfaktorer.
• At det er ok å hente seg inn etter en slitsom innspurt eller lignende.
• Å ha tid til sosiale kontakter, også på jobb, hvor man kan få støtte og hjelp til å gå igjennom det som stresser.
• At man føler seg trygg på lederen. Blir respektert og at man våger å fortelle hvordan man har det før det er kommet for langt.
• At det er akseptert at man får bestride forfallsdatoer som er lagt på en.

Altså er det viktig å reagere tidlig når det gjelder søvnproblemer og stress.e


<<- tilbake til toppen


 

Står vekta stille?

Skrevet av Rigmor Lilleland
 

Står vekta stille samme hva du gjør?
Føler du deg i tillegg trøtt og ”ute av drift”?
 

Jeg har i lengre tid, og da mener jeg lenge, vært frustrert, irritert og ikke så rent lite oppgitt når det gjelder slanking og oversvømmelsen av slankekurer.

Det samme gjelder effekten. Jo da, man går saktens ned noen kilo, men like fullt skyter vekta i været når man skal tilbake til ”normalen”.

Hvor mange av oss er det som setter i gang med friskt mot og gode intensjoner bare for å oppleve at ”det går ikke allikevel”.

Jeg hører ofte noe sånt som: ”jeg tar den kaken allikevel, det nytter jo ikke.”

Det nytter ikke alltid å se seg i speilet, holde inn magen, rette seg opp i ryggen, og si til slutt at ”fy pokker, jeg må gjøre noe”!

Noen som kjenner seg igjen?

Bevares, det er flere som har suksess med slankingen sin. Kanskje også varig.

Det første man bør spørre seg selv om er hvordan almenntilstanden er, og ikke minst livskvaliteten.

Det er svært viktig også å sette fokus på hvilket miljø kroppen må leve i. Hvilket klima og regime som gjelder.

Det er flere faktorer jeg gjerne vil ha fokus på.

Jeg kan tenke meg å starte med følgende:

• Hvordan er livet mitt i dag?
• Hvordan har livet mitt vært frem til nå?
• Har jeg vært mye syk?
• Hvis ja – hvor mye medisiner har jeg brukt?
• Hva tar jeg nå, og hvorfor?
• Når jeg er syk, er det da det samme hver gang?
• Er jeg stadig plaget av forkjølelse eller influensa?
• Dukker det opp diffuse plager?
• Hvordan er energinivået?
• Er jeg trøtt hele tiden?
• Hvordan er søvnen?
• Har du opplevd ekstremt stress?
• Bærer du på sorg?
• Har du opplevd sjokk?
• Er du veldig snill pike/gutt?
• Har du en følelse av underlegenhet?
• Kan du lett se dine vaner eller /og uvaner?
• Hva er disse vanene/uvanene?

Det var kanskje relativt lett å gå ned i vekt før?

• Da jeg var yngre
• Før jeg fikk barn
• Før overgangsalderen
• Før eventuell sykdom/lidelse
• Før de diffuse plagene

Det er ikke vanskelig å forstå at dersom man har hatt mange av de ovennevnte plagene, så vil det være et uheldig klima i kroppen. Kroppen har nok med å beskytte seg, og å forholde seg til et klima og regime som ikke var der før.

Hormonbalansen er viktig. Ikke bare at man tar østrogener (for de i overgangsalderen), men også P-piller.

Disse sammen med forskjellige medikamenter tapper kroppen for viktige proteiner, mineraler og vitaminer.

For at man skal lykkes i å gå ned i vekt, må man ha god vilje til tålmodighet. Det sier jeg fordi man må se på det indre klima og rydde opp her før man kan forvente endring.

Dette kan ta tid, og ikke minst en god dose tålmodighet.

Det nytter ikke å kaste seg over ukebladet som tilbyr minus 3,5 kilo på en uke. Blar du over til neste side kan du lese oppskrifter på de deiligste kaker.

God vilje til tålmodighet og god vilje til endring er, etter min mening, stikkord.
 

Veiledning/Coaching

Når man har vilje til å starte en slik prosess kan det være nyttig å ”ha et sted som er ditt”. Hvor du kan få nødvendig veiledning og hjelp.

Det er kanskje ikke slankingen man bør starte med, men å sjekke miljøet i kroppen.

Når man er i gang med å ”rydde” kan det være at det blir vanskelig holde motivasjonen oppe, og ikke minst fokuset.

Hvor starter jeg med?

Hvilke tanker gjør jeg meg?

Trøtt og lei? Ja, for å ha det slik det er nå klarer jeg ikke lenger, sier du kanskje.

Familie, venner og kolleger blir lei av alt maset om slanking, og av å være ”veiledere”. De vil ikke HA den rollen, og de forstår kanskje ikke problemet. For hva har overvekt med plager å gjøre.

Veien er kanskje ikke så lang til ”lykkepiller”, Thyroksiner, slankepiller og hva det nå er alt vi putter i oss fordi vi vil bli tynne fort og uten å anstrenge oss.

Da er det igjen fokuset man må jobbe med.

Det blir som å skrelle en løk.

Når man starter prosessen med å ”rydde” kan det sammenlignes med det å fjerne lag på lag av vissent materiale.

Hvis du kan bekrefte, under utspørring, om noe av det du blir spurt om stemmer, er det etter all sannsynlighet et dårlig miljø/klima i kroppen som hindrer kroppen i å oppføre seg slik du vil. Hvis du kan tenke deg kroppen som en fabrikk, så er det klart at dersom en avdeling sliter så vil andre avdelinger også slite etter hvert.


Det kan være at flyten av hormoner ikke er riktig?

Vi tar p-piller, antidepressive, sovepiller og alt som er for at vi skal bli ”iorden”, uten å tenke på at dette er slue tyver av viktige stoffer som vitaminer, proteiner osv.

Dette forstyrrer hormonbalansen.

Også her er det viktig å tenke seg at våre avdelinger er avhengige av hverandre for å kunne være til hjelp.

Det kan være at mikroorganismene i kroppen ikke oppfører seg som de skal?

10% av vår kroppsvekt består av mikroorganismer. Ca 1,5-2 kilo befinner seg i tarmsystemet. Vi er avhengige av at disse organismene oppfører seg slik de skal, nemlig å ”spise” det vi ikke skal ha, for så å ”legge fra seg” det vi skal ha.

På et eller annet tidspunkt, dersom man har vært dårlig, er uggen og lite pigg, så vil disse organismene prøve å lage ”nye” familier. De oppfører seg ikke som de normale, de vi trenger. De begynner å krangle. De vil da ”spise” det vi skal ha, for så å ”legge fra seg” det vi ikke skal ha.

Hvis dette regimet får fortsette å regjere, så blir det plager man ikke helt klarer å bli kvitt. Kanskje innimellom, men de venter bare på en anledning for å starte krangelen igjen. Det kommer stadig tilbake, og til slutt blir vi kanskje kronikere.

Vi er en stor fabrikk som må jobbe sammen for at avdelinger skal kunne ha optimale forhold for å gjøre jobben sin.

Vektreduksjon kan man se langt etter dersom det er forstyrrelser i en eller flere avdelinger.

Sammenlign et slikt regime i kroppen med regimet i Burma. Det blir ikke bra før regimet har innsett at de gjør alt annet syke.
 

En historie

Dame, +50 år, med kilo som kom snikende i en svært stresset periode. Denne damen gikk som en Duracel. Stadig tilsynelatende mye energi: ”Må rekke det, og det osv.

Det første som ble en plage var stadig lungebetennelse hver gang hun ble forkjølet. Det ble antibiotika ca 2 ganger om året. I tillegg til hyppige urinveisinfeksjoner.

Det ble såkalt kronisk bronkitt. Hosten var nesten uutholdelig, og selvsagt ble opptaket av oksygen deretter. Det var tette bihuler, nese og øyne rant og var såre og svien var til tider svært plagsom.

Hun hadde også problemer med tarmsystemet. Diare, kvalme, lekk tarm med kløe og i det hele tatt slett ingen god kropp. Samtidig i alt dette, ville hun også slanke seg. Noe som viste seg helt umulig.

Ingen dietter virket. Heller ikke den såkalte EuroDiet. Jo da, 1 til 2 kilo, men så bråstopp.

Starten ble å prøve å finne hva som gjorde henne ”ute av drift”. Kunne det være immunforsvaret. Med en ekstrem stressende tilværelse, over flere år, var det nærliggende å tro det.

I dette tilfellet startet prosessen med å forsøke å få kontroll på eventuelle ubalanser i systemet.

Utrolig nok forsvant plagene en etter en. For godt til å være sant? Ja på en måte, men prosessen tok 5 år. Hvordan det er nå? Hun har lagt om kostholdet litt, byttet ut enkelte høykarbo produkter uten å føle at det er forsakelse. Hun styrer unna enkelte blandingsprodukter i matveien

Hun koser seg fortsatt med et par glass rødvin i ny og ne. Hun burde trene, men innrømmer at hun er litt lat. Hun veier seg ikke. Klærne er måleparameter. Etter å ha gått fra str 46/48 til 40/42 er hun storfornøyd.

Hun er ikke lenger lutet og tung i bevegelsene. Puster og peser ikke så mye heller lenger.
Hun mener selv at hun skulle vært str 38/40, men nekter å slanke seg. Med fokus på hvordan kroppen har det, og hva kroppen får, mener hun at kroppen får finne ut av dette selv.

Vil du vite hvordan?

<<- tilbake til toppen
 

STRESS

• VI TRENGER STRESS FOR Å KLARE HVERDAGEN
• LANGVARIG STRESS KAN TA LIVET AV OSS
• ETT ENESTE HORMON STYRER DEN HÅRFINE BALANSEN - KORTISOL

Hva er stress?

Stress er en reaksjon på en hendelse som vi føler overgår vår evne til å mestre, og kan gi utslag både fysiologisk og psykologisk.

Det skilles ofte mellom positivt og negativt stress. Positivt stress gir oss ekstra energi og mestringsevne, mens negativt stress fører til nedsatt effektivitet, og kan over tid føre til helseproblemer.

Stress handler mye om våre egne forventninger til oss selv. Har man store ambisjoner og høy arbeidsmotivasjon, er det lett å drive rovdrift på sin egen kropp.

Mennesker som virkelig brenner for noe, er også de som står i faresonen for å brenne seg ut.

Hva gjør stress?

En stresset livssituasjon gjør helsen vår dårligere. En undersøkelse viser at mennesker som blir utsatt for mange stressende ”bagateller” i hverdagen hadde dårligere helsetilstand og flere psykosomatiske plager enn de som ikke var utsatt for denne type stress.

Kortvarig stress setter kroppen i alarmberedskap.

Når vi er stresset, varsler hjernen resten av kroppen, ved hjelp av hormonet Kortisol. Dette hormonet har også til oppgave å avblåse beredskap når stressituasjonen er avverget eller over.

Opprustningen foregår slik at hormoner fra hjernen føres via blodet til binyrene, som igjen stimulerer KORTISOL. Det aktiverer en lang rekke organer i kroppen.

Nå er det handling! Nervesystemet sørger for at binyrene begynner å produsere adrenalin og noradrenalin, som konsentrerer kroppens energi slik at:

• Hjertet slår raskere og blodtrykket øker
• Blod omfordeles fra mage til tarm til muskler
• Vi tenker raskere, og kan kombinere informasjon
• Avblåsning av alarm!  KORTISOL sender beskjed tilbake til hjernen om å stanse stressresponsen. D.V.S. at kortisol har en dobbelt funksjon

Dette er en normal reaksjon på hvordan et menneske reagerer på stress, hvis det var slik at man kunne vente en god stund til neste stress.

Men, problemet er bare, at i dag er stressreaksjonen alt for ofte ikke raskt nok overstått, men derimot blitt en vedvarende tilstand vi befinner oss i. I denne situasjonen mister kortisolet evnen til å få kroppen tilbake på rett kjøl, og stresstilstanden blir mer eller mindre permanent. På lenger sikt kan det føre til alvorlige sykdommer og til slutt faktisk ende med at man dør.

Hvordan forholde seg til stress

Den beste måten er selvfølgelig å lytte til kroppens signaler, noe som svært få av oss klarer.

”Vi skal bare….. det ene og det andre ”.

Vi yter mest når vi er stresset.

Stress er et tegn på at vi ruster oss til å yte noe utenom det vanlige.

Kroppen mobiliserer all sin energi til å klare den aktuelle utfordring.

Langvarig stress får alarmen til å løpe løpsk
Hvis vi er stresset over lengre tid, fortsetter hjernen å bombardere kroppen med alarmsignaler. Kortisolet mister sin evne til å avblåse beredskapen, og kroppen får ikke lov til å falle til ro.

Konstant alarm

Hjernen aktiverer nervesystemet og begynner å produsere hormoner. De stimulerer dannelsen av kortisol.

Sviktende avblåsning

Når tilstanden av stress fortsetter, mister kortisolet evnen til å avblåse beredskapen og kroppen brytes ned.

Når konstant stress skader hele kroppen

Man vet etter hvert en god del om hvordan langvarig stress kan gjøre oss syke. Lidelsene henger sammen med at kroppens nivå av kortisol ,og andre stresshormoner øker, og blir værende høyt lenge.

Dette gir seg utslag i følgende

• Dårlig innlæring

Kortvarig stress får hjernen opp i et høyere gir. Men ved langvarig stress svekkes våre mentale evner. Vi husker, lærer og konsentrerer oss dårligere.

Svakt immunforsvar

Ved langvarig stress nedsettes immunforsvarets effektivitet. Antallet dreperceller – som tar livet av kreftceller – og antallet hvite blodlegemer synker.

Barnløshet

Undersøkelser med dyr viser  at langvarig stress kan føre til at nivået av hormonet progesteron synker, og dermed redusert fruktbarhet.

Depresjon

Mange alvorlige deprimerte mennesker har for stor mengde kortisol i blodet. Manger forskere mener at stress kan gjøre en mer utsatt for depresjon.

Hjerte-karsykdommer

Stress øker risikoen for hjerte-karsykdommer og blodpropp, men nøyaktig hvordan vet man enda ikke helt. Undersøkelser viser at nervøse mennesker er mest utsatt.

Diabetes

Stress kan forverre – og kanskje også forårsake diabetes. Kortisol påvirker insulin, og kronisk stress utvikler fettdepoter som øker risikoen for diabetes.

Tarmkatarr

Det er endelig bevist at stress kan utløse lidelsen tykktarms-katarr. Betennelsestilstanden, som gir mange magesmerter, rammer over halvparten av befolkningen.

Kreft

Det er fortsatt ikke entydig bevist at stress kan gi kreft. Men stress svekker immunforsvaret og kan derfor indirekte gjøre kreftsykdommen verre.
 
Vi blir stresset når vi ikke har innflytelse på livet vårt.
Traumatisk stress over lengre tid får en del av hjernen til å skrumpe inn.
De første tegn på at du er i faresonen er at du får søvnproblemer.

Vurderer du virkelig hvor mye du egentlig bør ta på deg?

Hva kan du gjøre i det daglige???

På jobb
Føler du at tidsfristene er urimelig korte?

• Det er godt mulig at de er det. Men, hva gjør du med det?
• Sier du ikke  i fra fordi du er redd for at de andre tror at du mangler kompetanse?
• Takker og bukker men går inn på kontoret og river deg i håret fordi ”dette går ikke”?
• Er klimaet så dårlig at det ikke er rom for å diskutere korte tidsfrister?
• Vegrer du deg for å stoppe opp i midten av et prosjekt fordi du ser at det behøves mer tid?
• Synes du at prosjektet/oppgaven er rett og slett så kjedelig at du skyver på den selv om du har tatt oppgaven til deg?

Hvordan har du det med dine kolleger?

• Kanskje har du kolleger som irriterer deg?
• Hvordan håndterer du det?
• Ergrer du deg over en krevende sjef?
• Har du et petimeter til sjef?
• Hva gjør du dersom du oppdager at det er baksnakkelser i korridorene?
• Hva er egentlig ditt ansvar i slike forhold?

Privat

Føler du deg som både vaktmester og organisator, eller kanskje ”kontrollfreak”?

• Snakker du hele tiden om hva som skulle vært gjort i huset, og som du mener andre bør ta hånd om?
• Hvis noen gjør en jobb for deg, husarbeid eller andre praktiske oppgaver, godtar du at det ikke blir helt slik du ville utført det?
• Planlegger du ukene/tiden både for deg og for eksempel din partner/barn?
• Føler du at du MÅ ligge et ”hestehode” foran alt som skjer?
• Er det fryktelig viktig å ha det rette middagsserviset, og et trendy interiør?

Hva er viktig i ditt liv?
Hvordan er det med din egentid?

Inviterer til samarbeid om whiplash

-Nakkeskadde opplever ofte å ikke bli trodd når de forteller om kroniske lidelser og store plager, sier Inger Johanne Solend. Solend er vernepleier og har selv opplevd å bli satt ut av spill i lang tid etter en trafikkulykke. Nå har hun utviklet et veiledningshefte og et selvhjelpskurs for nakkeskadde, - og inviterer helsepersonell til samarbeid.

 Av Marte Kjørstad - Arte et Marte
www.arteetmarte.no

-Whiplash/ nakkeskade vises vanligvis ikke på røntgen og ofte ikke på MR, og er derfor vanskelig å diagnostisere, sier Inger Johanne Solend.

Hun forteller om flere eksempler på feildiagnoser, som depresjon, fibromyalgi og vitaminmangel.

-Av de som får en whiplash-diagnose blir 60% helt friske, men rundt 5-8% får kroniske plager, sier Solend. Men nakkeskader er lite dokumentert her i landet, og på grunn av vanskelighetene med å diagnostisere er det trolig store mørketall, sier hun.

Kurs, foredrag og veiledningshefte

Inger Johanne Solend har utviklet et selvhjelpskurs og et veiledningshefte med arbeidstittelen ”Veien til et bedre liv – Hjelp til selvhjelp for nakkeskadde”. Hun har også inngått et samarbeid med Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund (TULF) for sammen å nå ut med budskapet.

Solend har sammen med Sissel Solland og Marie Hofsløkken i TULF dannet en prosjektgruppe som arbeider med å spre informasjon og gi veiledning til de helsepersonell, skadde og pårørende. Heftet retter seg mot disse målgruppene, og kan kjøpes via TULF.

-Jeg har utarbeidet heftet og kurset utifra erfaringene og kunnskapene om at behandling (uansett type) bare er en liten del av det som trengs i forhold til rehabilitering etter en skade, sier Solend.
-Dette er noe jeg har arbeidet med i mange år, ved siden av arbeidet mitt som terapeut, sier hun.

Målet med prosjektet er først og fremst å gi hjelp til selvhjelp for nakkeskadde.

-Dette ønsker vi å gjøre gjennom å holde foredrag og eventuelt kurs for helsepersonell og andre innenfor hjelpeapparatet, samt selvhjelpskurs for skadde, forklarer Solend.

-Bedre diagnostisering er viktig, fordi en diagnose som oftest er en forutsetning for å få tilbud om riktig behandling og rehabilitering. I prosjektet vårt er det likevel rehabiliteringen som er viktigst, og da først og fremst hjelp til selvhjelp.

Lager sin egen rehabiliteringsplan

Solend bruker mye vernepleierfaglig metode og målrettet miljøarbeid i selvhjelpskursene, ettersom hun har en grunnutdanning som vernepleier.

- Jeg vil lære den enkelte å lage sin egen kartlegging av symptomer, funksjonsnivå og livssituasjon, og ut fra det sette seg mål - hovedmål og delmål, forklarer hun.

Videre jobber de nakkeskadde på kursene med hvordan de skal nå målene sine, evaluering underveis og eventuelt justering av tiltak og målsettinger.

-Fokus på ressurser og muligheter framfor begrensninger, og utfordringer framfor problemer er også noe jeg vil formidle i kursene, sier Solend. Vi jobber mye med å snu tankegangen – og trener på å være bevisst at en alltid har et valg.

Konkrete selvhjelpsteknikker - avspenning, smertelindringsteknikker og smertemestring er også en del av kurset. Det er også fysisk trening, hvordan takle de vonde følelsene, og hvordan forholde seg til fordommer.

-Veiledningsheftet kan være nyttig uten å gå på kurs, men heftet er med som kompendium for de som går på kurset, forklarer hun.

Ønsker samarbeid med helsepersonell

-Prosjektet vil svært gjerne samarbeide med ulike faggrupper innen helse og hjelpeapparatet for øvrig, inviterer Solend. Vi ønsker dialog med både leger, sykepleiere, helsepersonell for øvrig, NAV-ansatte, forsikringsselskaper og advokater, sier hun.

TULF tilbyr også et støtteapparat i form av rådgivere, advokater og likemenn.

Etter sin egen skade fikk Solend god effekt av de alternative behandlingsformene whiplash/lockfoot-terapi og kraniesakralterapi. Hun har deretter selv utdannet seg i disse behandlingsformene.

-Heftet bygger på mine egne erfaringer som skadd, og utdannelsen min som vernepleier og naturterapeut, sier Solend.

En lang rekke symptomer

Nakkesleng eller whiplash betyr egentlig piskesnert. Musklene i nakken strekkes for langt og for fort, slik at de ikke går tilbake til hvileposisjon, men er utstrukket hele tiden.

-Dette kan sammenlignes med når du strekker ut et kreppapir, forklarer Solend. -Det går ikke tilbake til opprinnelig posisjon.

-Muskler som har en whiplash klarer derfor ikke å slappe av, og blir derfor også svake. Musklene klarer ikke å gjøre jobben med å holde hodet oppe og nakkevirvlene på plass, noe som kan være svært smertefullt, og gi en lang rekke diffuse symptomer.

-En sleng på nakken vil forplante seg nedover i ryggraden, og helt ned i halebenet. Nakkeskaden kan også gi følgeskader, slik at andre deler av kroppen også blir berørt, forklarer Solend.

Hvilke symptomer snakker vi om?

-Symptomene kan variere fra nakkesmerter, søvnproblemer og smerter eller nummenhet i armer og hender til hodepine, konsentrasjonsvansker, problemer med hukommelsen, lyd- og lysskyhet, vansker med koordinering, svelgebesvær, øresus, pustebesvær og ryggsmerter, sier Solend.

Ligamenter eller leddbånd kan også bli skadet, i tillegg til at skader eller forskyvninger kan oppstå i nakkevirvlene, i kraniet, kjeven osv.

-Skader på ligamenter, muskler og andre bløtdeler er vanskelig å påvise, noe som dessverre fører til at mange nakkeskadde ikke blir tatt på alvor, forteller vernepleieren.

Blir ikke tatt på alvor

-Når man får en kronisk nakkeskade etter en trafikkulykke, et fall eller en fødsel, blir livet fullstendig snudd på hodet.

Inger Johanne Solend har selv kjent dette på kroppen, og opplevd ikke å bli tatt på alvor. Hun ble fortalt at hun ville bli frisk om en ukes tid, men skadene har preget henne i mange år etter ulykken.

Hvilke konsekvenser får en feildiagnose for pasientene?

-Dersom skaden er omfattende og fører til kroniske lidelser kan konsekvensene være svært omfattende, sier Solend.

-Pasientene trenger først og fremst å akseptere og lære å leve med de kroniske plagene, samtidig som de trener seg opp både fysisk og mentalt. Idrettsutøvere som får denne typen skader får ofte den beste tilgjengelige behandling. Men for vanlige pasienter er rehabilitering så godt som ikke-eksisterende. Man får gjerne en sykmelding på ubestemt tid og i beste fall en henvisning til fysioterapeut eller kiropraktor.

Solend vil bidra til et tverrfaglig samarbeid for denne pasientgruppen, der den enkeltes situasjon blir kartlagt, og der det jobbes målrettet med å bedre livssituasjonen til det enkelte individ.

Solend forteller at de som har fått en feildiagnose kan møte mange problemer utover selve skaden.

-Mange får økonomiske problemer som følge av dyre medikamenter og behandlinger samtidig som de kanskje ikke kan fungere i jobb. Noen må også kjempe mot forsikringsselskaper og advokater og opplever kiving om ansvar og om hva som forårsaket skaden.

-Gjennom TULF og jobben min som alternativ behandler har jeg møtt mange som har måttet takle store utfordringer som følge av en tilsynelatende uskyldig skade. Jeg håper at tverrfaglig samarbeid kan gjøre livet lettere for de som får en alvorlig nakkeskade, sier Solend.

________________________________________________________________________________

Fakta

• Nakkesleng, populært kalt whiplash (fra engelsk: piskesnert), er en type skade i nakken som kan oppstå når hodet beveger seg raskt forover for deretter bakover. Dette forekommer ofte når man blir påkjørt bakfra i bil. Hva slags skade som oppstår avhenger av hvor kraftig hodet beveges. Det vanligste er at det blir en overstrekning av muskler og leddbånd. Dette gir symptomer i form av smerter og innskrenket bevegelighet i nakken. I noen sjeldne tilfeller kan skaden i nakken bli større og det kan samtidig forekomme en hjernerystelse. Hvilke skader en har fått kan kartlegges gjennom forskjellige undersøkelser av nakken og hodet. Noen får mer varige plager i form av nakke- og hodesmerter og noen også psykiske symptomer. Det kan i slike tilfeller være vanskelig å skille mellom reelle forandringer i nervesystemet og forandringer som skyldes det å ha smerter. (Kilde: Wikipedia)

• Les mer på nettsiden til Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund: www.tulf.no

_______________________________________________________________________________Kontaktinformasj


Inger Johanne Solend, fagansvarlig i prosjektet
og styremedlem i Trafikk- og ulykkesskaddes landsforbund (TULF)

Tlf: 97 62 58 32

E-post: ingerjohanne@balanse.no

Nettside: www.tulf.no

 <<- tilbake til toppen

HORMONELLE UBALANSER

Årsaker til ubalanser kan være

• Hormonell ubalanse ved klimakteriet
• Hormonell ubalanse i forhold til stress
• Ytre påvirkninger f. eks. stress (autonome nervesystem)
• Kosthold og livsstil
• Medisiner, f.eks. statiner, p-piller osv.
• Parabener – kunstige konserveringsmidler

Hvordan kan vi rette opp ubalanser?

Kremer med progesteron kan være løsningen for mange.

• Inneholder naturlige ingredienser som bidrar til kroppens egen produksjon av nyttige hormoner.
• Det er lite, eller ingen, bivirkninger forbundet med kremene. Enkelte kan merke en forandring i helt i starten.
• Kremene tas opp gjennom huden.

Viktige element

Kolestrol

• Dette er avgjørende for hormonproduksjonen
• For lite kolestrol vil føre til mangel på byggestener til produksjon av pregnenolon, ovariehormoner/testikkelhormoner og binyrehormoner
• Godt kolestsrol (HDL) styrkes med trening

Pregnenolon

”Morhormonet” til steroider

• I motokondriene dannes pregnenolon ved hjelp av kolestrolmolekylet
• Kroppen lager selv DHEA, Progesteron, Østrogener, Kortisol, Aldosteron og Testosteron
• Pregnenolon styrker hukommelsen og regulerer forbrenningen

Progesteron

Hormonet er en kontrollpost i kroppen

• Kontrollerer overskuddet av østrogenet
• Produseres flere steder i kroppen
• Størst produksjon hos kvinner ved eggløsning
• Naturlig antidepressiva
• Stimulerer ny ben-dannelse

Aldosteron

Mineralkortikosteroid

• Produseres i binyrene
• Regulerer balansen av mineraler i cellene
• Hindrer vannansamling i kroppen
• Øker blodtrykket
• Regulerer PH-verdi

Østrogendominans

Ubalanser kan ha mange årsaker

• Stress
• P-piller. Hormonbehandling
• Svekket leverfunksjon
• Kan også være f. eks. svekkede eggstokker eller også mitokondrie

Ubalanser kan føre til:

• Autoimmune tilstander
• Benskjørhet
• Blodpropp
• Hjerteinfarkt
• Sjøgrens syndrom

Kaskaden av steroidhormoner

 Produktene

Dette er noe av det denne produktene kan hjelpe deg med, og hva de inneholder.
Ultimate feminine care

• PMS og menstruasjonsbesvær
• Hetetokter
• Væskeansamling
• Problem med stoffskifte
• Ufrivillig baarnløshet
• Ubalanse i blodsukker

Innhold:
Purified water, Aloe barbadensis, Glycerin, Octaderanoic Acid, d-Alpha tocopheryl, Avocado oil, Rosmarinus officinalis, Retinyl plmitate, Serenoa repens, Vibumum opulus, Anthernis nobilis, Sarsaparilla, Comfrey root, Milk thistle, Cymbopogon schoenanthus, Carrot oil, Angelica officinalis, Dioscorea Villosa, Vitis vinifera.

Rejuvinating lotion, også kalt “anti-aging”

• Økt forbrenning
• Strammere hud også ved vektreduksjon
• Positiv på cellulitter
• Hjelper mot søthunger
• Økt energi

Innhold:
Purified water, Aloe barbadensis, Soyabeans, Sterol, Vegetable glycerin, Stearic Acid, Vitamin E, Rsemary extract, Vitamin A, Palmitate, Sarsaparilla, Milk thistle, Thistle extract, Lemon grass oil, Evening primrose oil, Lecithin, Sorbic acid, Glycerul Stearate, Shea butter, Grape sedd extract.

Feminine Plus (Plager i underlliv)

• Irriterte og tørre slimhinner
• Kløe og svie
• Redusert libido
• Smerter ved samleie

Innhold:
Purified water, Aloe vera juice, Natura glycerin, Ginseng root extract, Carboxymethyl cellulose, Wheat, Potassium sorbate, Lecithin, Nutmeg oil, Cinnamon oil, Methyl Nicotinate, Damiana, leaf, Essential oils.

Ultimate men’s care

• Prostatabesvær
• Utvikling av “bryster” hos menn
• Ufrivillig barnløshet
• Balanserer forhøyet blodtrykk og kolestrol
• Nedsatt libido

Innhold:
Purified water, Wild yam extract, Glyceryl mono stearate, Silicon, Safflower oil, Cetyl acatate, Lanolin, Cetyl Alchohol, Methyl gluceth, Diazolidinyl urea, Glydant hydantoin, Fragrance, Polysorbate 80.